|
Rasestandard
Berner sennenhunden er en av de fire sennenhund- rasene,
og absolutt den mest kjente og utbredte. Rasens opprinelsesland er Sveits, men hvor gammel rasen egentlig er og hvor den stammer fra - se det er mer usikkert. En hund som likner svært meget på berner sennen-hunden er beskrevet av den romerske dikter Columellas allerede for 2000 år siden.
I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund,brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter og vakthund for budskap og gård. Den første offentlige anerkjennelse av berner sennenhunden som rase var i Durrbach-traktene ved Gurnigel man fant gode representanter for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner Sennen. I dag er bernern en av de mest populære hunderaser i Sveits, og populariteten er stor også i resten av verden.
Til Norge kom rasen i 1956, men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar.
I dag er berner sennenhunden en svært populær rase i Norge med gjennomsnittlig 300 nyregistreringer årlig. Bernen er en meget allsidig hund, den brukes både til trekk, kløv, lydighet, brukshundaktiviteter og agility. For de aller fleste er allikevel berneren kosehund og turkammerat. Den er en ypperlig familiehund, lettlært og stort sett grei å ha med å gjøre.
Utdrag av rasens standard
Helhetsinntrykk
Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde
lemmer; harmonisk og velproposjonert. Forholdet
mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn
lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner.
Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og
vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.
Størrelse
Mankehøyde:Hannhunder 64-70 cm.ideelt 66-68. Tisper 58-66- ideelt
60-63.
Hode
Kraftig,med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig,
med dog ikke for bratt stopp. Grunn pannefure; kraftig
middelslangt,rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldig tettliggende
lepper, sorte lepperender.
Øyne
Mørkebrune, mandelfomede, med godt tilliggende øyelokk.
Ører
Trekantede,lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt
nedhengende i avslappet stilling.
Bitt
Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.
Hals
Kraftig, muskuløs, middels lang.
Lemmer
Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette,
faste mellomhender. Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange;
temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel.
Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.
Poter
Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.
Hale
Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i
bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.
Bevegelser
Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med
forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i
trav, sett både for- og bakfra.
Pels
Langt rett eller bølget hår.
Farge
Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, over
øynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit,ren symmetrisk
tegning på hodet( bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred
gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit
halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert,
men ikke ønsket.
Kilde:Norsk Berner sennenhundklubb sin hjemmeside, av Thor Lien
| 
